Ett døgn på Svalbard
Jeg sjekket inn på Radisson SAS Polar Hotel i Longyearbyen, tok meg en liten tur på "byen" og kikket innom butikkene og Svalbard Museum. Det var snø i lufta og et par minusgrader og litt vind. Men det så ut til å bli bedre vær. På hotellet fikk jeg greie på at det var en båttur fra kl 18:30 til 01:00. Jeg meldte meg på turen og ble hentet med bil for å bli kjørt til båten - en svensk båt med hyggelig svensk mannskap. Båtens navn var "Origo". Båten var bygd i 1955 og hadde en original dieselmotor på 500 hk og et solid skrog. Den hadde gjort tjeneste i Østersjøen og var vant med is. Etter at hunder og hundesleder var lastet ombord kom vi avgårde ut Isfjorden mot Borebukta og Oscar II´s land. Her passerte vi flotte fjell og isbreer. Fjell som Ramfjellet (614 m.o.h), Protektorfjellet (849), Lexfjellet (997) og Heidenstatoppen (741) reiste seg over det snø- og isdekte landskapet.
Båten satte kurs mot Borebukta. Den kjørte inn i iskanten noen ganger før den satt fast og vi kunne sette ut leideren på isen. Her satte vi i land hundespannene og 12 personer som skulle ut på en 5 dagers tur. Klokka viste 22:30 og det var fremdeles dagslys. Sola sto relativt høyt på himmelen og det var vindstille og nydelig vær. Jeg fikk også ta meg en tur på isen og tok noen flotte biler av båten og landskapet.
Etter at vi hadde losset hundene, hundesledene og satt på land (isen) 12 personer, dro båten videre til forbi Ymberbukta, Trygghamna, passerte Daumannsodden og kopierte øvelsen med å kjøre inn i iskanten 5-6 ganger ved Daudmannsøyra før båten satt fast og vi kunne ta ombord et hundespann som hadde vært på tur i 3 dager. Det var midnatt og fremdeles nydelig vær og lyst med solskinn over et majestetisk landskap.
Da vi var ferdige med å heise to snøscootere ombord i båten, skulle båten rygge ut av isen og dra tilbake til Longyearbyen. Men nei. Båten satt bom fast. Etter utallige forsøk på å komme løs av isen, ble løsningen å bore et hull i isen, sette ned en stor stokk og bruke det hydrauliske spillet i baugen til å dra båten bakover. Etter to forsøk lyktes mannskapet og vi var på vei tilbake til Longyearbyen. Vi var ikke tilbake ved kai før ca 03:30, men det var ingen som beklaget at en hadde fått en litt lengre tur for pengene.
Det ble en kort natt, og neste dag ble det biltur på Svalbard. Det er ikke mer enn 50 km vei på øye som er en og en halv gang så stor som Danmark. Men det går en vei inn Adventsdalen til Gruve 7 ved Breinosa og Brattfjellet (996 m.o.m). Det var et fantastisk nydelig vær og et yrende fugleliv i Adventsdalen. Etter en stopp på toppen, dro vi tilbake forbi Longyearbyen og flyplassen så langt veien gikk. Her var det noen hytter, det beitet Svalbardrein ved veien og det var en flott utsikt over Isfjorden mot landskapet på den andre siden (Oscar II´s land). Tiden gikk mot flyavgang og vi ankom Svalbard lufthavn i god tid. Presis kl 14:45 tok flyet av fra Svalbard Lufthavn og dreide over Barendsburg og over et vinter-eventyr-landskap som lå badet i sol med noen få skyer. Flygeren opplyste at han ville fly lavt slik at vi fikk sett godt. Da vi forlot øya, sa flygeren over høyttaleren: "Jeg har fløyet mange år til Svalbard. Aldri har jeg sett landskapet varkrere enn i dag."
Gunnar Hall Skavoll
Onsdag 27. mai 2009. Longyearbyen. Litt surt og kaldt.
Gruveslusken har hedersplassen i byen.
Gammel taubanestasjon - et landemerke i byen.
Vi drar på båt-tur og hunder, sleder og turister går ombord.
Majestetisk naturopplevelse.
Vakker natur!
Båten kjørte flere ganger inn i isen før det var trygt nok å sette
hunder, sleder, snøscootere og turister på isen.
En vakker kveld (ca kl 23:00) på Svalbards is.
Midnatt på Svalbard
Under: 28. mai 2009.
Foto: Gunnar Hall Skavoll, 2009.
Etiketter: Svalbard
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden